Mange mennesker sliter med å få tilbakemeldinger

Veldig mange sliter med å gi tilbakemeldinger. Mange mennesker sliter også med å få tilbakemeldinger. Spesielt hvis tilbakemeldingen er av en art der den har som hensikt å være til utvikling. Hva kommer dette av? Jo, det er spesielt fire grunner til dette:

1. Den som får tilbakemeldingen forstår ikke at tilbakemeldinger er et virkemiddel til utvikling.
2. Den som får tilbakemeldingen forstår ikke at tilbakemeldingen er ment utviklende, men tar det som ris.
3. Den som får tilbakemeldingen er ikke ydmyk nok til å se at andre kan tilføre dem noe.
   og det mest vanlige:
4. Den som gir tilbakemelding som skal være utviklende vet ikke hvordan man gjør det.

Før vi ser på en velkjent teknikk for utviklende tilbakemelding, er det viktig å forstå grunnlaget for hvorfor utviklende tilbakemelding er så viktig. Det er faktisk avgjørende for å kunne endre vår adferd. Det er avgjørende for å endre våre resultater. Til dette kan vi bruke en modell som er kjent som Joharis Vindu. Den er delt inn i fire og illustrerer vårt ikke utnyttede potensiale:

Kort oppsummert har vi:

Det som er bevisst

• Noe jeg ser og vet om meg selv
• Noe andre ser og vet om meg

Det som er ubevist

• Noe andre ser som jeg ikke ser
• Noe andre kan gjøre meg bevisst på

Det som er skjult

• Noe jeg vet som ikke andre vet
• Noe jeg bevisst kan velge å vise

Det som er ukjent

• Noe jeg ikke vet om meg selv
• Noe andre ikke vet om meg

La oss forklare

Når vi gjør noe bevisst er vi selv ansvarlig for resultatet. Vi har selv valgt vår adferd. Om denne adferden er positiv eller negativ for vårt resultat, det er opp til den som opplever denne adferden å avgjøre.

Vi forstår derfor at mye av kunnskapen for om det vi gjør bidrar til gode resultater, ligger hos de som ser og opplever det vi gjør. Dette betyr at deres tilbakemeldinger burde være av svært stor interesse for oss. Særlig hvis de er “negative”. Det betyr at vi har en mulighet til å forbedre oss. Vi har et potensiale som ikke er utnyttet.

Noen forskning forteller oss at over 95% av det vi foretar oss er vaner (uvaner). Så veldig mye av det vi gjør er med andre ord ubevisste handlinger. Ubevisste handlinger kan være et resultat av bevisste handlinger over tid. Derfor er det viktig at våre bevisste handlinger alltid bidrar til noe positivt for resultatet.

Om den ubevisste handlingen er negativ for oss, da har vi igjen et ikke utnyttet potensiale. “Problemet” med dette er at vi kun blir oppmerksom på det om noen sier ifra til oss. Så det å få tilbakemeldinger er faktisk vår eneste mulighet.

Det som er skjult kan være ferdigheter vi holder for oss selv. Noe vi ikke tør å vise eller noe vi er redd for at andre skal gi tilbakemelding på. Disse ferdighetene er i seg selv et uutnyttet potensiale. De kan lede til et positivt resultat om vi velger å vise dem fram eller ta dem i bruk.

Nok en gang må vi være åpne for tilbakemeldinger etter at vi har tatt dem i bruk. Dette sikrer at vi utvikler dem i en retning som gir positive utslag i våre resultater.

Vi får ikke et annet resultat i morgen ved å gjøre det samme som vi gjorde i går!

Til slutt har vi det ukjente feltet. Dette er adferd som kan oppstå på grunnlag av at vi tar til oss og handler etter de tilbakemeldingene vi får. Fra det bevisste, ubevisste og skjulte hos oss.

Vi kan derfor oppsummere med at at vårt uutnyttede potensiale ligger i det ukjente. Grunnlaget for all tilbakemelding skal lede til at noe ukjent blir til bevisste handlinger, som igjen er positive for våre resultater.

La oss se tilbake på de fire grunnene

1. Den som får tilbakemeldingen forstår ikke at tilbakemeldinger er et virkemiddel til utvikling.
2. Den som får tilbakemeldingen forstår ikke at tilbakemeldingen er ment utviklende, men tar det som ris.
3. Den som får tilbakemeldingen er ikke ydmyk nok til å se at andre kan tilføre dem noe.
4. Den som gir tilbakemelding som skal være utviklende vet ikke hvordan man gjør det.

Forhåpentligvis kan vi nå sjekke av de tre første punktene i listen. Dette er noe vi nå kan jobbe med.

Selvfølgelig er det ikke all tilbakemelding som er like utviklende. En del ting har vi ikke mulighet til å endre, og noen tilbakemeldinger kan også bli gitt med feil motiver. Bare for å såre oss. Skal vi derimot ha maksimal utvikling, må vi lære oss å se på all tilbakemelding som en gave. Samtidig må vi filtrere ut det som ikke har noen reell verdi.

Tilbakemeldinger bør ses på som en gave, både fra den som gir og den som får!

Vi ser nå at Joharis Vindu er et flott verktøy for å forstå grunnlaget for å motta tilbakemeldinger av alle typer. Men som vi ser av punkt fire, ligger det også et ansvar hos den som gir tilbakemeldinger.

Dessverre virker de fleste tilbakemeldinger som blir gitt i profesjonell sammenheng mot sin hensikt. De blir sett på som ris. Mottakeren ender opp med å gå i forsvar. Når vi er i forsvar er vi ikke i stand til å se på tilbakemeldingen som noe positivt eller utviklende. Da vil tilbakemeldingen få motsatt effekt. Den vil lede til dårligere resultater fordi den demotiverer.

Det finnes mange modeller og teknikker for å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger. Vi skal se på en modell som er lett å huske og lett å bruke . Den er kjent som U-kurven. Den sikrer oss tilbakemeldinger som gir oss mye større sjans for positiv utvikling.

Denne måten å gi tilbakemeldinger på fungerer til alle

1. Start med noe positivt som mottakeren gjør i dag.
2. Fortsett med noe mottakeren kan gjøre annerledes for å forbedre resultatene ytterligere.
3. Avslutt med noe positivt om resultatet ved denne endringen.

Obs! Når vi gir tilbakemeldinger med denne modellen er det en meget viktig detalj å merke seg mellom steg 1 og 2. Det kan være veldig lett å bruke ordet men i overgangen fra det positive til det utviklende. Dette vil i verste fall viske ut det positive vi startet med. Tilbakemeldingen vil da miste all sin kraft. Den vil igjen bli sett på som ris. Et ord som fungerer meget godt her er samtidig, noe som binder det hele sammen.

La oss til slutt ta et eksempel på hvordan vi bør gi tilbakemeldinger

La oss smake litt på hvordan en dårlig (1) og en god (2) måte å gi tilbakemeldinger på føles for oss.

1. “Veldig bra at du husket å tilby kunden det ekstra rensemiddelet. Men du burde ha gjort det enda tidligere i samtalen. Da hadde kunden faktisk sett verdien av det. Dette må du gjøre noe med neste gang.”

2. “Veldig bra at du husket å tilby kunden det ekstra rensemiddelet. Samtidig, hvis du hadde gjort det enda tidligere i samtalen. Da hadde kunden mest sannsynlig opplevd det som enda mer verdifullt. Så hvis du gjør det på neste kunde du snakker med, vil dette salget bli helt komplett. Godt jobbet.”

Kort oppsummert 

Da har vi forstått den personlige betydningen av å få tilbakemeldinger. Vi har også forstått hvordan de bør kommuniseres for å gi den ønskede endringen. Vi garanterer deg en god tilbakemeldingskultur og et utviklende miljø om du tar disse rådene i bruk. Nå er det opp til deg om du faktisk gjør det! Se på denne artikkelen som en tilbakemelding til deg.

Lykke til med å gi og motta tilbakemeldinger.